torsdag 15. desember 2011
Dagbok
Fra første stund mine kammertjenere trakk opp gardinene på mitt soveværelse, traff solstrålene mitt ansikt uten forvarsel. Dette måtte jo være et slags tegn ettersom jeg selv er Ludvig XIV «solkongen» av Frankrike.
Etter og tatt en varmt og behagelig bad gikk jeg ned til spiseværelse hvor jeg ble møtt til en dårlig frokost etter min smak, noe kjøkkensjefen fikk høre. Min kone så ut til å like den så jeg hadde ikke noe annet valg enn å la han fortsette. Mellommåltidet før middag burde han legge litt ekstra innsats i, etter denne fiaskoen.
Etter endelig å ha flyttet inn i den vakre byen Versailles skal høyadelen se hvem som har makten her i landet. Folket skal elske meg og mitt enevelde som om jeg var i deres egen familie.
Mine rådgivere har nok en gang hjulpet meg med å nå enda flere seiere i Flandern. Men våre seiere skal på min kappe og ikke deres, selv om deres bragder er store skal de ikke hedres utenfor disse murene. Det er som jeg sier «Staten, det er meg».
Abonner på:
Innlegg (Atom)